Franz Kafka ble født i 1883 i Praha og var en tyskspråklig tsjekkoslovakisk forfatter. Hans etterlatte verk er regnet som noen av de mest innflytelsesrike i vestlig litteratur. Kafka mente at verden er absurd og ubegripelig. Han så tilværelsen som en labyrint som mennesket ikke finner noen vei ut av. Kafkas forfatterskap er tolket på mange vis. Max Brod hevdet at Kafka var en religiøs dikter. Eksistensialistiske forfattere som Albert Camus så en sjelsfrende som fanget det absurde i tilværelsen. Psykoanalytikere mente at Kafka utforsket det ubevisste. Marxister som Ernst Fischer mente at han skildret det fremmedgjorte menneske i det kapitalistiske samfunn. Hermeneutiske forskere har pekt på muligheten av at Kafka skriver om seg selv og sitt forfatterskap. Ifølge Max Brod fortalte Kafka selv aldri hvordan hans fortellinger skulle tolkes. I 1917 ble han rammet av tuberkulose. Sykdommen han led under ble verre, og han ble til slutt innlagt på et sanatorium i Kierling i nærheten av Wien. Her døde han den 3. juni 1924. Han ble begravet i Strasnice i Praha. Kafka publiserte bare noen få korte historier mens han levde, og de utgjorde bare en liten del av hans arbeider. Han fikk derfor ikke stor oppmerksomhet i sin levetid. Før han døde ba han vennen Max Brod og sin elskerinne Dora Diamant om å ødelegge alle hans manuskripter. Diamant ødela lojalt de manuskriptene hun hadde, mens Brod ikke fulgte Kafkas instruksjoner og valgte å publisere dem. Vi kan altså takke Max Brod for at vi fortsatt kan lese verkene hans som : Prosessen, og Forvandlinga.