XU-agenter
humleforskeren, journalisten, tryllekunstneren og studenten - tause i 50 år
- Format: Innbundet
- Antall sider: 245
- Språk: Bokmål
- Forlag/Utgiver: Bonnier Norsk Forlag AS
- Nivå: Voksen
- EAN: 9788284340289
- Kom i salg: 21. feb. 2022
- Utgivelsesår: 2022
- Bidragsyter: Espeland, Edda (for)
- Emnekategori: Andre verdenskrig, Europeisk historie, Ureglementerte styrker og krigføring
Tilbudspris
199,-
Ordinær pris
399,-
XU var Norges største og mest effektive hemmelige etterretningsorganisasjon under andre verdenskrig. Den var enestående - ikke bare i norsk, men også i alliert sammenheng. Den besto av cirka 1500 agenter, de fleste unge sivilister som var villige til å ofre livet for Norge, demokratiet og ytringsfriheten. Likevel er XU og innsatsen til menneskene bak organisasjonen ikke spesielt godt kjent.
I denne boken forteller Edda Espeland om bakgrunnen og historien til XU gjennom tre unge mennesker i ledelsen - Øistein Strømnæs, brilliant leder og tryllekunstner, Anne-Sofie Østvedt, ung student og nestleder, og Astrid Løken, humleforsker og koordinator - samt sin egen far, Erling Espeland, som var journalist og XU-agent på Gjøvik.
Ikke bare bedrev de livsfarlig arbeid og sto i konstant fare for å bli avslørt av det tyske sikkerhetspolitiet, de ble også motarbeidet av den norske militære ledelsen i Stockholm og London som ikke alltid var like godt oppdatert på sikkerhetssituasjonen hjemme. Etter krigen ble XU-agentene pålagt taushetsplikt. Den ble først opphevet i 1988, og mange fikk aldri den anerkjennelsen og oppmerksomheten de fortjente for sin enorme innsats. Nå er de alle borte, men historien om disse menneskeskjebnene må leve videre.
I denne boken forteller Edda Espeland om bakgrunnen og historien til XU gjennom tre unge mennesker i ledelsen - Øistein Strømnæs, brilliant leder og tryllekunstner, Anne-Sofie Østvedt, ung student og nestleder, og Astrid Løken, humleforsker og koordinator - samt sin egen far, Erling Espeland, som var journalist og XU-agent på Gjøvik.
Ikke bare bedrev de livsfarlig arbeid og sto i konstant fare for å bli avslørt av det tyske sikkerhetspolitiet, de ble også motarbeidet av den norske militære ledelsen i Stockholm og London som ikke alltid var like godt oppdatert på sikkerhetssituasjonen hjemme. Etter krigen ble XU-agentene pålagt taushetsplikt. Den ble først opphevet i 1988, og mange fikk aldri den anerkjennelsen og oppmerksomheten de fortjente for sin enorme innsats. Nå er de alle borte, men historien om disse menneskeskjebnene må leve videre.