Vingetyven

Henry bor alene i leiligheten han vokste opp i. Dagene bruker han til å vandre rundt Østensjøvannet med fotoapparat og kikkert rundt halsen. Slik gir han inntrykk av å være en ganske alminnelig fuglekikker. Men det underet han tålmodig står og ser etter, er ei jente ved navn Regine.

Et annet sted i nabolaget, i et nyervervet lite hus, legger Elisabeth epler på peisen for å få eplelukt i rommet, og tenner lys i vinduskarmen for å hilse datteren sin velkommen inn om kvelden. Elisabeth er en voksen kvinne som til sin forundring lever et helt nytt liv etter skilsmissen. Hun har et vakkert hjem, en kjæreste som gir seg hen og et arbeid hun går opp i. Men først og fremst har hun datteren Regine.

Henry og Elisabeth har ingenting med hverandre å gjøre. Skritt for skritt og i dypeste hemmelighet gjør likevel den ene seg kjent i den andres verden. Deres eneste felles erfaring gjelder Regine; begge tror at de ser henne bedre enn noen annen. Vingetyven handler om fascinasjon og selvbedrag i menneskers forsøk på hengivelse, om andres blikk - og om betydningen av å fri seg fra dem.