Spill Trails Of Tucana

Dette er det tredje R&W spillet fra den norske designduoen Svensson/Østby. Mens Doodle city er veldig nedstrippet og enkelt, prøvde de å strekke seg mot litt mer i Avenue, og har gjort det igjen i dette spillet.

Premisset er ganske likt, men istedenfor å bruke terninger for å avgjøre hvor du kan tegne stier, gjør et par kort den samme jobben her. Det er fire terrengtyper tegnet inn på ditt spillerark (kart), og i hver runde snus to kort og du må tegne en sti mellom midten av to nabofelt med disse terrengene. Dette betyr at om kortene angir skog og sjø, må du tegne en sti fra midten av et sjøfelt til midten av et skogfelt som ligger inntil. Antallet kort for de forskjellige terrengene (8, 7, 6 og 4), så noen kombinasjoner er betraktelig mer sannsynlig enn andre.

Spredd langs ytterkanten av kartet er det 2x5 landsbyer (altså par), og 2x5 "funnsteder", og målet for spillet er å skape stier mellom byparene (AA, BB, osv) og koble til funnstedene for å oppnå bonuser. Det er også en bonus for å være den første til å kopble sammen et bypar.

Poengscoringen her er ganske snedig, ettersom du får et gitt antall poeng for å koble et funnsted til en sti til en by, og disse poengene + 1 for det neste like funnstedet samt muligheten til fritt å tegne en sti.

Spillet varer i to omganger og funnstedene vil bli scoret etter hver av dem, mens koblingen av byer bare scores ved spillets slutt.

Vi vil nok ikke gå så langt som å si at spillet har et tema, selv om det virker som det handler om en karibisk øy. Og på flere måter kunne det enkelt ha blitt laget som et "sjørøver på jakt etter skatter" tema. Men hva vi stiller oss litt undrende til er valget av hva en finner på funnstedene, på noe som for de fleste vil oppfattes som en karibisk øy. Hvorfor Yeti'er, monolitter og bøker? Ville det ikke vært mer naturlig å bruke søramerikanske symboler; pantere, inka/maya templer eksempelvis.
Men det har jo ingen praktisk betydning, så det er mindre viktig.

Hva som derimot er veldig bra, er at alle spillarkene er tosidige, som på forsiden har det normale spillet, mens det på baksiden har en større øy. Det inkluderer også en bonuskortvariant og regler for solospilling.

Vi har virkelig kost oss med det to andre spillene de har laget i denne sjangeren, men dette ser ut til å være det beste så langt. I likhet med de fleste av spillene vi har spilt i denne sjangeren, er det ganske kaballignende opplevelse, ettersom det er svært lite interaksjon mellom spillerne. Samtidig er spillet så enkelt å forstå og spille, at de aller fleste, også ikke-spillende, vil vanligvis gi det et forsøk. Så hvis du er på jakt et nytt R&W kjøp dette.

– Brettspillguiden.no