Slett ingen kunst

Enten man betrakter kunst-forfalskere som svindlere, genier, eller litt av begge deler, er historiene deres fascinerende. Hvordan kan man vite hva som er falsk kunst og hva som er ekte? Noen ganger kan man ikke det. Et forsiktig anslag sier at rundt tyve prosent av alle kunstverk i verdens museum er falske, dette til tross for at bedre teknologi gjør forfalskninger lettere å oppdage.

Bli med på et dypdykk til en svunnen tid da maktbalansen i Norge ble snudd fullstendig på hodet. Ligningsprotokollen for hovedstaden Kristiania i 1913 viste at en ølbrygger, en tobakksfabrikant og en grosserer tronet på toppen. Noen få år senere var topp tre skipsredere. De nyrike rederne kjøpte eksklusiv kunst som de donerte blant annet til Nasjonalgalleriet. Men visste rederne hva de kjøpte? Ikke alltid. Onde tunger ville ha det til at mange redere var lettlurte og kjøpte falsk kunst, eller verre; spekulerte i falsk kunst! Rederne var jo verdens fremste spekulanter. Kunne det være noe i ryktene om at mange av gavene rederne skjenket til Nasjonalgalleriet ikke var ekte? På en mesterlig måte spinner forfatteren fiksjonen rundt profitørene. De beste falsknerne er de som ikke blir tatt. Og det er akkurat hva forfatteren peker på i denne boken.

På en realistisk måte bygger Enerstvedt fiksjonen rundt historiske personer, samtidig som han på en levende måte også fremmer fantastisk kunst ved beskrivelser av mestere og deres mesterverk. Hvordan ble de til? Under hvilke omstendigheter arbeidet Picasso og andre store kunstmalere? Boken er selv et lite kunstverk, og er dessuten et annerledes pensum i kunsthistorie. Selv garvede kunst-historikere vil garantert få seg en og annen a-ha opplevelse. Forfatteren belyser også kvinnelige kunstneres umulige situasjon i et mannsdominert yrke, og med en nesten uhyggelig innlevelse beskrives forholdene på Statens kunstakademi der kvinner lenge var nektet adgang.