Roseromanen

Det sies at rabbi Löw, den store kabbalisten i Praha, levde et så plettfritt liv at Døden ikke kunne trenge inn i ham - inntil den kledde seg i roseduft. Hvis jeg ble utsatt for samme livskur, og hvis jeg var sårbar for slike duftgifter, ville jeg ha strøket med hundrevis av ganger hver eneste dag i flere tiår. En forbytting fant sted på Røde Kors' fødeklinikk den dagen vår rosedyrker kom til verden. Sine første år tilbrakte han hos en jødisk familie som kalte ham Jacob, mens hans unaturlige bror, den mørkhårede, egentlige Jacob, var opphav til tvil om den blonde morens troskap. Da feilen oppdages fem år senere, blir de to guttene prompte ekspedert til hvert sitt biologiske opphav og gis sitt opprinnelig tiltenkte navn. Den blonde morens ære gjenopprettes, men hennes kjærlighet synes forduftet. Begge guttene skal måtte bøte for feilen livet igjennom; Jacob blir poet og finner seg mer eller mindre til rette blant kunstnere av ymse slag, mens vår mann vier sitt liv til rosedyrking, på konstant søken etter det perfekte eksemplaret. Men en fullkommen rose kan fort bli skjebnesvanger, og da gartneren får myndighetene på nakken, må han pakke sine hundre tusen roser og dra i eksil.

Roseromanen er en fortelling om opphav, om å elske det som aldri kan fastholdes, og om rosedyrkingens lykksalighet.