Pappa var nesten på Woodstock

Theis bur åleine og har ikkje mykje omgang med andre enn hunden Snuppa. Men Snuppa er gammal og må avlivast, og Theis tek kontakt med dottera Ruby etter fleire års stille. Ruby kvir seg for å ha noko å gjere med den tidvis alkoholiserte faren. Ho og sambuaren har dessutan lenge prøve å få barn saman, utan hell, og nye møte med faren minner henne om alt det dei ikkje får til, nokon av dei.Pappa var nesten på Woodstock er ein roman om korleis oppveksten formar oss, om skam og tilgjeving. Det ei forteljing om om dei forventningane ein har til seg sjølv og til kvarandre, og om korleis det ein ønskjer seg aller mest, ofte er nærare enn ein skulle tru.
 
Anmelderne mener:

«Du vil neppe angre om du tar med deg denne boka på stranda i sommer. [...] Det er en varm sår og rørende fortelling med masse driv, og ikke minst er den veldig morsom. [...] Med denne boka skriver Barmen seg rett inn i det samtidssatiriske selskap, der forfattere som blant andre Marit Eikemo og Nina Lykke hører til. Der er det plass til flere gode forfattere. Liker du bøkene deres, vil du nok like denne, og blir neppe skuffet om du pakker den med deg i sommer, om du nå skal på stranda eller ligge i en hengekøye i en skog eller på et fjell. Beach read, heter det vel på engelsk. Jeg gleder meg til neste bok fra Ane Barmen, for jeg vil ha mer.»
Trine Saugestad Hatlen, VG
«Noen ganger er det sikreste tegnet på at ei bok er bra, at du gråter av den. "Jeg gråt", sier man. Det er melodramatisk og enkelt å gripe til, men vel så slagkraftig - det å legge følelsene sine fram på den måten og si: Les og føl. Og det er akkurat det jeg må gjøre når jeg skal fortelle om Ane Barmens Pappa var nesten på Woodstock, for den treffer spisst og sårt ikke bare én gang under lesinga. [...] ... en vakker og sår, til tider morsom og ja, rørende fortelling om barnet vi alle bærer inni oss.»
Karoline Henanger, Klassekampen
«Humor om alkoholisme, brotne familieband og ufrivillig barnløyse? Det går an, viser Ane Barmen, i si første, særs sjarmerande, bok for vaksne.»
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
«Ane Barmen skriv med snert og humor om vanskelege familierelasjonar. [...] forventningane (er) høge når ho no er ute med sin første roman for vaksne. Og la det vere sagt med det same: Ho innfrir så absolutt. [...] Humoren og det samfunnssatiriske er viktige innslag hos Barmen, og ho skriv seg opp mot andre kvinnelege samtidsforfattarar som Nina Lykke, Marit Eikemo, Agnes Ravatn og Kjersti Rorgemoen. [...] ein sjarmerande roman som viser korleis draum og realitet kolliderer og gjer det vanskeleg å ha nære og trygge familierelasjonar. Tilrådd!»
Oddmund Hagen, Dag & Tid
«Ane Barmens voksenroman er en fin skildring av fortvilelse og håp, rusten tillit og sterke bånd.»
Astrid Fosvold, Vårt Land