På ukjente stier

Herr Lautzbretger så bestyrtet på ham.
– Vet De ikke at en trolovelse er en bindende avtale som ikke kan brytes uten spesielle grunner?
– Jeg beklager, sa Karl på ny mens han ønsket at mannen på trammen skulle snu seg og gå. Oppgitt over at det var han og ikke foreldrene som måtte stå her og forsøke å forklare.
– Jeg er blitt lurt. Etter alt jeg har gjort for Deres familie. Men jeg er ikke en mann man kan leke med. Det kan De fortelle Deres foreldre. Dette kommer til å få følger. Vær De sikker. Og Maria Rusten er min!
Lautzbretger satte hatten på hodet og nikket kort.
– Jeg kommer tilbake. Fortell Deres far det. Siste ord er ikke sagt i denne saken.