Norsk politikk
- Format: Pocket
- Antall sider: 448
- Språk: Bokmål
- Forlag/Utgiver: Aschehoug
- Nivå: Voksen
- EAN: 9788215034942
- Kom i salg: 9. juli 2020
- Utgivelsesår: 2020
- Bidragsyter: Grindheim, Jan Erik (for) ; Heidar, Knut (for) ; Strøm, Kaare W. (for)
- Utgave nr.: 3
- Emnekategori: Historie, Politikk og regjering
499,-
«Norsk politikk» gir leseren grunnleggende innsikt i hvordan det norske politiske systemet er bygget opp og fungerer. I boken settes dagens norske demokrati i et historisk perspektiv, samtidig som forfatterne systematisk sammenligner med hvordan demokratier organiseres i andre land. 2. utgave er gjennomgående oppdatert og inneholder mye nytt stoff om dagens politiske situasjon og aktuelle politiske problemstillinger.
Tematisk er boken tredelt. Del I omhandler den historiske utviklingen av det norske demokratiet. Del II tar for seg de politiske og rettsstatlige institusjonene og den demokratiske styringskjeden. Del III er konsentrert om politiske aktører og prosesser, med spesiell vekt på stridsspørsmål i norsk politikk, de politiske partiene og valg og velgere.
Forfatterne diskuterer blant annet: Hvordan bringes folkemeningen inn i de politiske beslutningsprosessene? I hvilken grad bidrar den norske valgordningen til representative forsamlinger sosialt og politisk? Hvordan og i hvilken grad begrenser de politiske institusjonene de folkevalgtes makt? Hvordan er forholdet mellom demokrati og rettsstat ivaretatt i norsk politikk?
Tematisk er boken tredelt. Del I omhandler den historiske utviklingen av det norske demokratiet. Del II tar for seg de politiske og rettsstatlige institusjonene og den demokratiske styringskjeden. Del III er konsentrert om politiske aktører og prosesser, med spesiell vekt på stridsspørsmål i norsk politikk, de politiske partiene og valg og velgere.
Forfatterne diskuterer blant annet: Hvordan bringes folkemeningen inn i de politiske beslutningsprosessene? I hvilken grad bidrar den norske valgordningen til representative forsamlinger sosialt og politisk? Hvordan og i hvilken grad begrenser de politiske institusjonene de folkevalgtes makt? Hvordan er forholdet mellom demokrati og rettsstat ivaretatt i norsk politikk?