Norsk politikk
- Format: Pocket
- Antall sider: 415
- Språk: Bokmål
- Forlag/Utgiver: Aschehoug
- Nivå: Voksen
- EAN: 9788215026039
- Kom i salg: 11. aug. 2017
- Utgivelsesår: 2017
- Bidragsyter: Grindheim, Jan Erik (for) ; Heidar, Knut (for) ; Strøm, Kaare W. (for)
- Utgave nr.: 4
- Emnekategori: Historie, Politikk og regjering
439,-
NORSK POLITIKK tilbyr en grunnleggende innsikt i hvordan det norske politiske systemet er bygget opp og hvordan det fungerer. Boken setter dagens system inn i et historisk perspektiv samtidig som den sammenlikner det norske demokratiet med hvordan demokratier organiseres i andre land. Den retter seg spesielt mot studenter i statsvitenskap og andre samfunnsfag, men er en ressurs for alle som ønsker å forstå norsk politikk.
TEMATISK er boken tredelt. Del I omhandler den historiske utviklingen av det norske demokratiet. Del II tar for seg de politiske og rettsstatlige institusjonene og den parlamentariske styringskjeden. Del III er konsentrert om politiske aktører og prosesser, med spesiell vekt på stridsspørsmål i norsk politikk, de politiske partiene og valg og velgere.
FORFATTERNE SPØR: Hvordan bringes folkemeningen inn i politikken og de politiske beslutningsprosessene? Hvordan balanseres politisk likhet med politisk kompetanse? I hvilken grad bidrar valgordningen til representative forsamlinger sosialt og politisk? Legger politiske institusjoner begrensinger på politikernes makt? Hvordan er forholdet mellom demokrati og rettsstat ivaretatt i det norske politiske systemet?
TEMATISK er boken tredelt. Del I omhandler den historiske utviklingen av det norske demokratiet. Del II tar for seg de politiske og rettsstatlige institusjonene og den parlamentariske styringskjeden. Del III er konsentrert om politiske aktører og prosesser, med spesiell vekt på stridsspørsmål i norsk politikk, de politiske partiene og valg og velgere.
FORFATTERNE SPØR: Hvordan bringes folkemeningen inn i politikken og de politiske beslutningsprosessene? Hvordan balanseres politisk likhet med politisk kompetanse? I hvilken grad bidrar valgordningen til representative forsamlinger sosialt og politisk? Legger politiske institusjoner begrensinger på politikernes makt? Hvordan er forholdet mellom demokrati og rettsstat ivaretatt i det norske politiske systemet?