Nærmere høst

Marianne Kaurin har skrevet en sterk, inderlig og poetisk ungdomsroman med handling fra 2. verdenskrig. Boken er belønnet med Debutantprisen i Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2012. Kaurin har også fått Uprisen - årets ungdomsbok 2013, sammen med Ellen Fjestad.

I en bygård på Grünerløkka sitter Sonja og venter på søsteren Ilse. Hun skulle ha vært hjemme for lenge siden. Ute faller årets første snø. Plutselig banker det på døren. Utenfor står tre politimenn. Året er 1942.
Nærmere høst er en roman om å håpe og om å miste - om små tilfeldigheter og store drømmer.

Om Nærmere høst:

Gjennom et språk med usedvanlig god flyt og med mange nyanser klarer Kaurin å lage en politisk fortelling som har aktualitet langt utover andre verdenskrig. Hennes velformulerte språk og godt timede skifter av synsvinkel mellom romanens personer bidrar til å blåse nytt liv i den historiske romanen for ungdom.
Fra juryens begrunnelse til nominasjonen til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur.

Et modent og følsomt debutarbeid. (...) Hun behersker antydningens kunst og kan samtidig dikte de levendegjørende bildene.
Mette Hofsødegård, Aftenposten

Det er en god debut - velskrevet, følsom, veldreid. (...) Det er tøft og brutalt, men formidlet i et språk og med en innlevelse som gjør «Nærmere høst» til en god leseopplevelse.
Maya Troberg Djuve, Dagbladet

Vart om kjærlighet, tilfeldigheter og krig. (...) den er en bok som har noe gjenkjennelig over seg. Ilse Stern blir en slags Anne Frank. Boken er skrevet med innlevelse, uten at den bikker over noe sted. Det er en balansert bok som handler om viktigheten av å være medmenneske.
Karen Frøsland Nystøyl, Vårt Land

... debutanten Marianne Kaurin gjør en rosverdig entre i den skjønnlitterære samtidslitteraturen med ungdomsromanen 'Nærmere høst'. (...) Historien som Marianne Kaurin forteller, beveger. Den er vond, smertefull, uten de sterke formuleringer, men likevel intens nok til å bli et stykke høyst leseverdig litteratur, ikke minst for ungdom, som muligens ikke kjenner denne delen av okkupasjonshistorien så godt som foreldre- og besteforeldregenerasjonen.
Finn Stenstad, Tønsbergs Blad