Myten og den irrasjonelle fornuft

I boken første del tar forfatteren for seg tenkere og kunstnere som Brecht, Clausewitz, Adorno og Sartre og behandler forholdet mellom verdensbilde og menneskebilde. I annen del viser han hvordan surrealismen demonstrerer splittelsen mellom rasjonalitet og irrasjonalitet i vår tekniske sivilisasjon. Han viser også hvordan økosofien ender i motsigelser der dens natursyn ser bort fra det spesifikt menneskelige, å overskride naturen. Tidens fornuft er de tanker som tenker seg selv overalt, de ord som ordner våre erkjennelser og vår viten. Men denne fornuft er ensidig, for selv om den avslører noe, tilslører den samtidig noe annet. Dermed oppstår uløselige motsetninger i oss.