- Format: Innbundet
- Antall sider: 319
- Språk: Bokmål
- Forlag/Utgiver: Embla Forlag AS
- Nivå: Voksen
- EAN: 9788293689249
- Kom i salg: 16. apr. 2024
- Utgivelsesår: 2024
- Bidragsyter: Granby, Inger (for) ; Lien, Merete (ill)
- Utgave nr.: 1
- Emnekategori: immigrasjon og emigrasjon, Migrasjon
449,-
BOKEN MENNESKER PÅ VANDRING - SELBYGGER OG TYDALINGER I AMERIKA
AV INGER GRANBY
Kunstneren Ferdinand Finne kom i 1985 med boken «Veien blir til mens du går». Boken «Mennesker på vandring» har blitt til mens vi har reist og gått i fotefarene til selbygger og tydalinger, som fra 1856 og fram til begynnelsen av 1900, utvandret til Amerika. Våre
reiser startet med interessen for min bestefar, Kristen P. Garberg, hans to brødre og en nabos liv på gullfeltene i Canada, Alaska og Nevada. Vi har gått over Chilkoot Pass, oppsøkt steder de fire hadde graverettigheter, i Klondike i Canada, i Nome i Alaska og i Nevada. Ikke minst har vi gått i arkiv. Det finnes mange «Røverhistorier» fra livet på gullfeltene. De beskriver en del av virkeligheten, men ikke alt. Bak «Røverhistoriene» ligger folks daglige liv. Tøffe arbeidsforhold i barsk natur, og kapitalkrefters kamp om makt over land og folk, urfolk og arbeidere.
De fleste selbygger og tydalinger bosatte seg på prærien, i Midtvesten. Etter hvert som vi fikk oversikt over livet på gullfeltene, reiste spørsmålet seg om nybyggernes liv på prærien. Hvordan levde de? Det førte til nye reiser. Nå til Midtvesten og Vestkysten. Til steder der de første bosatte seg. Arkivbesøk og ikke minst samtaler med etterkommere ga innblikk i nybygger-livet, og i det, urbefolkningens historie og nåtid. Prærien skulle dyrkes og bosettes. Urfolk ble fratatt land, språk og kultur, fordrevet og drept. I dag kjemper etterkommere fortsatt for sine rettigheter. De samme kampene som føres av vår egen urbefolkning, samene.
På våre reiser har vi møtte mange tredje og fjerde generasjon som omtaler stedet forfedrene reiste fra, som sitt hjemsted. Det forteller oss at integrering tar tid. Det går over generasjoner. Å leve tokulturelt var utfordrende for våre, i Amerika, for 150 år siden. I dag står de som kommer til oss, i de samme utfordringene.
Mitt ønske og håp er at Norge som nasjon, og vi som enkeltpersoner, kan dra nytte av vår egen historie, i møte med dagens innvandring. Folk har vandret til alle tider og folk vil fortsette å vandre. Jeg håper denne boken kan være et bidrag til å se og forstå nåtiden i lys av fortiden.
Et imponerende arbeid ligger bak boka «Mennesker på vandring». Her er det gjort grundige undersøkelser - både i fortid og nåtid
- Berit Berg, professor i sosialt arbeid, NTNU
AV INGER GRANBY
Kunstneren Ferdinand Finne kom i 1985 med boken «Veien blir til mens du går». Boken «Mennesker på vandring» har blitt til mens vi har reist og gått i fotefarene til selbygger og tydalinger, som fra 1856 og fram til begynnelsen av 1900, utvandret til Amerika. Våre
reiser startet med interessen for min bestefar, Kristen P. Garberg, hans to brødre og en nabos liv på gullfeltene i Canada, Alaska og Nevada. Vi har gått over Chilkoot Pass, oppsøkt steder de fire hadde graverettigheter, i Klondike i Canada, i Nome i Alaska og i Nevada. Ikke minst har vi gått i arkiv. Det finnes mange «Røverhistorier» fra livet på gullfeltene. De beskriver en del av virkeligheten, men ikke alt. Bak «Røverhistoriene» ligger folks daglige liv. Tøffe arbeidsforhold i barsk natur, og kapitalkrefters kamp om makt over land og folk, urfolk og arbeidere.
De fleste selbygger og tydalinger bosatte seg på prærien, i Midtvesten. Etter hvert som vi fikk oversikt over livet på gullfeltene, reiste spørsmålet seg om nybyggernes liv på prærien. Hvordan levde de? Det førte til nye reiser. Nå til Midtvesten og Vestkysten. Til steder der de første bosatte seg. Arkivbesøk og ikke minst samtaler med etterkommere ga innblikk i nybygger-livet, og i det, urbefolkningens historie og nåtid. Prærien skulle dyrkes og bosettes. Urfolk ble fratatt land, språk og kultur, fordrevet og drept. I dag kjemper etterkommere fortsatt for sine rettigheter. De samme kampene som føres av vår egen urbefolkning, samene.
På våre reiser har vi møtte mange tredje og fjerde generasjon som omtaler stedet forfedrene reiste fra, som sitt hjemsted. Det forteller oss at integrering tar tid. Det går over generasjoner. Å leve tokulturelt var utfordrende for våre, i Amerika, for 150 år siden. I dag står de som kommer til oss, i de samme utfordringene.
Mitt ønske og håp er at Norge som nasjon, og vi som enkeltpersoner, kan dra nytte av vår egen historie, i møte med dagens innvandring. Folk har vandret til alle tider og folk vil fortsette å vandre. Jeg håper denne boken kan være et bidrag til å se og forstå nåtiden i lys av fortiden.
Et imponerende arbeid ligger bak boka «Mennesker på vandring». Her er det gjort grundige undersøkelser - både i fortid og nåtid
- Berit Berg, professor i sosialt arbeid, NTNU