Men ikke vanvittige eller krøplinger

Vekteren i Lille Teresphol tok oppstilling på torget og leste opp en befaling om at alle jøder skulle forlate byen innen fireogtyve timer. Jeg var på jakt etter en eller annen måte å fortelle om institusjonslivet mitt på. På Waisenhuset var det ingen frister. Det var på minuttet, timen, dagen. Finger'n pakket ikke engang kofferten han ikke eide. Nei, bestyrer Steen tilga han ikke, tok han ikke inn igjen. Men vi ga Finger'n mat etterpå, av noe vi hadde gjemt bort fra matbordet, og skar navnene våre i treet rett ved Minnestøtta, for å huske og glemme. Navnene våre står der visst ennå.