Medaljongen

Bergen, 1897. For Blanca på barneasylet kan en drøm gå i oppfyllelse: Endelig får hun en mor og en far! Men hun har ikke før kommet til sitt nye hjem, så blir drømmen knust. Pleieforeldrene har ikke valgt henne av kjærlighet. Det er bare en gårdstaus de vil ha ¿ ikke en fantasifull jente som er glad i å tegne og fortelle eventyr ¿

Bergen, 1907. Lotta vokser opp i et velstandshjem ¿ og føler seg som verdens ensomste menneske. Fordi hun er annerledes, har hun ikke mange venner. Men alt Lotta ønsker seg, er å være som alle andre ¿

Det ble sagt at stjernehimmelen var lik over hele verden. At stjernene var de samme om man befant seg i Afrika eller i Bergen. Det var vanskelig å forstå. Lotta vendte ansiktet mot himmelen og ba en liten bønn.

«Pass på mor,» ba hun, uten å vite om det var stjernene eller Gud hun snakket til. «Ikke la far sende henne bort. Ikke la meg bli igjen her alene.»