Livets rett

Sammen med fetteren rir Alva til Finnemarka, og smykkesteinen fra mormor leder henne på rett vei. ¿ Skrinet! utbrøt Anders Marelius. ¿ Vi fant det! sa Alva like begeistret som fetteren. ¿ Ta det med til Una. Slik hun ba deg om. Alva nikket. Men nå som hun sto der med skrinet i hendene, ble hun plutselig grepet av en voldsom uro. Hun så mormorens ansikt for seg. ¿ Vi må ri hjem igjen nå. Det føles som om det haster!