Like fint å jobbe som å danse

Da forfatteren, skuespilleren og regissøren Klaus Hagerup døde i 2018, tok et allsidig forfatterskap slutt.
Nå har datteren, Hilde Hagerup, skrevet et varmt portrett om faren sin. Ikke ulik boken Klaus Hagerup skrev om moren, Inger Hagerup, Alt er så nær meg (1988).

Klaus Hagerup var en svært folkekjær forfatter. Han skrev bøker for både voksne og barn, og han skrev i mange sjangre.
Ungdomsromanene hans om den engstelige gutten Markus Simonsen er elsket og lest av mange, og for Markus og Diana (1994) fikk Klaus Hagerup både Brageprisen og Bokhandlerprisen.
Klaus Hagerup var en utålmodig sjel som skrev og jobbet hele tiden. Hilde er selv forfatter, og hun hadde et nært forhold til faren sin. Like fint å jobbe som å danse er skrevet i et forsøk på å holde ham fast. Boken er full av Klaus Hagerups humor, iver og sjarme, i tillegg til å være et personlig forfatterportrett og en bok om en sorgprosess.

Tittelen er lånt fra Klaus Hagerups berømte «Ellinors vise».


«Sterkt og befriende. Hilde Hagerups biografi om faren Klaus gjør deg blank i blikket og glad til sinns.» Joakim Tjøstheim, Dagbladet (Terningkast 5)

«Hilde Hagerup levendegjør faren Klaus i et varmt, nært og minnerikt portrett. Det er sjangerforfriskende og gir samtidig innsikt i hennes egen sorgprosess. Biografien gir oss innsikt i og overblikk over Klaus Hagerups betydelige forfatterskap.» Astrid Fosvold, Vårt Land

«... lett å like. Det er en hyggelig fortelling om familiebånd, forfattere og en datters farssavn.» Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet

«Hilde Hagerup flytter fortellerstemmen lettfotet og lavrøstet rundt i det kunstnermiljøet hun vokste opp i ... Hun beveger seg ubesværet mellom pappaens virke som skuespiller, forfatter, dramatiker og regissør, og et nåtidsplan der hun gjør rede for arbeidet med boken, selve skriveprosessen.» Christen Hvam, Fredriksstad Blad (Terningkast 5)

«... eit levande og kjærleg portrett av ein far som ikkje var som alle andre.»Jorunn Hareide, Dag og Tid

«Valget av et enkelt, inviterende språk, de fine vekslingene mellom nåtid og fortid og de imaginer samtalene med den døde faren er kvaliteter som hever denne biografien. Det er inntrykket av et lekende og raust menneske som sitter skarpest i erindringen etter at boka lukkes.» Turid Larsen, Dagsavisen