- Format: Innbundet
- Antall sider: 216
- Språk: Bokmål
- Forlag/Utgiver: Magasin 1 AS
- Nivå: Voksen
- EAN: 9788293681021
- Kom i salg: 8. sep. 2020
- Utgivelsesår: 2020
- Bidragsyter: Carlsen, Anne Marie (for)
- Utgave nr.: 1
- Emnekategori: Maritim historie
Tilbudspris
318,-
Ordinær pris
349,-
Krigsseiler og hverdagshelt: Arne Martin Hval-Hansen
- Jeg hadde en drøm om å skrive om min fars liv. Det vet jeg han ville ønsket seg, sier Anne Marie Carlsen, som nylig gav ut boken Krigsseiler og hverdagshelt om sin far Arne Martin Hval - Hansen. Han vokste opp på gården Stuerød i Slagen utenfor Tønsberg, før familien flyttet til Husø da faren og etter hvert sønnen, fikk jobb på Husø værft. I 1934 reiste Arne Martin til sjøs som fyrbøter 22 år gammel. Da krigen kom takket han ja til å frakte olje og flybensin over Atlanteren som maskinist.
- Han opplevde at båtene rundt ham ble torpedert og så sjømenn som kjempet for livet i bølgene. Han kunne høre hvordan torpedoene skrapet langs skipssiden og var sikker på at hans siste time var kommet. Han overlevde også teppebombingen av havna i Liverpool i 1941, og ville ikke reise tilbake dit, forteller datteren. Under arbeidet med boken oppdaget hun at faren under krigen hadde vært innlagt på sykehus i Skottland med magesår og nerveplager.
Boken beskriver krigsseilernes hverdag og sjømannslivet etter krigen, og hvordan livet var for mannskapet, og særlig maskinistene ombord. Forfatteren har gjort grundig research og viser til Nortraships register, fraktruter, oppgaver og opplevelser til sjøs, som mange sjømenn vil kjenne seg igjen i. Mange vil også huske hvordan det var å være barn på 60-tallet og lengte etter far på sjøen.
Anne Marie har skrevet om farens liv på godt og vondt, den rollen han spilte til sjøs og den ansvarsfulle og litt strenge mannen han framsto som hjemme. Hun vokste opp i Sandefjord, der Arne Martin bosatte seg med kone og barn på 50-tallet. Da hadde han blitt maskinsjef og var hjemme hos familien i få måneder av gangen med lange perioder til sjøs. Hun minnes traumatiske scener hjemmefra som barn.
- Pappa kunne stå på badet og rope når han kjente skrekken komme. Han ramset opp navnene på mor, bror og søstrene sine etter tur. Jeg tror det gav ham en viss ro å samle seg om noe kjent.
- Jeg hadde en drøm om å skrive om min fars liv. Det vet jeg han ville ønsket seg, sier Anne Marie Carlsen, som nylig gav ut boken Krigsseiler og hverdagshelt om sin far Arne Martin Hval - Hansen. Han vokste opp på gården Stuerød i Slagen utenfor Tønsberg, før familien flyttet til Husø da faren og etter hvert sønnen, fikk jobb på Husø værft. I 1934 reiste Arne Martin til sjøs som fyrbøter 22 år gammel. Da krigen kom takket han ja til å frakte olje og flybensin over Atlanteren som maskinist.
- Han opplevde at båtene rundt ham ble torpedert og så sjømenn som kjempet for livet i bølgene. Han kunne høre hvordan torpedoene skrapet langs skipssiden og var sikker på at hans siste time var kommet. Han overlevde også teppebombingen av havna i Liverpool i 1941, og ville ikke reise tilbake dit, forteller datteren. Under arbeidet med boken oppdaget hun at faren under krigen hadde vært innlagt på sykehus i Skottland med magesår og nerveplager.
Boken beskriver krigsseilernes hverdag og sjømannslivet etter krigen, og hvordan livet var for mannskapet, og særlig maskinistene ombord. Forfatteren har gjort grundig research og viser til Nortraships register, fraktruter, oppgaver og opplevelser til sjøs, som mange sjømenn vil kjenne seg igjen i. Mange vil også huske hvordan det var å være barn på 60-tallet og lengte etter far på sjøen.
Anne Marie har skrevet om farens liv på godt og vondt, den rollen han spilte til sjøs og den ansvarsfulle og litt strenge mannen han framsto som hjemme. Hun vokste opp i Sandefjord, der Arne Martin bosatte seg med kone og barn på 50-tallet. Da hadde han blitt maskinsjef og var hjemme hos familien i få måneder av gangen med lange perioder til sjøs. Hun minnes traumatiske scener hjemmefra som barn.
- Pappa kunne stå på badet og rope når han kjente skrekken komme. Han ramset opp navnene på mor, bror og søstrene sine etter tur. Jeg tror det gav ham en viss ro å samle seg om noe kjent.