Krater

En følelse av undergang og et bittelite håp
Bo våkner en onsdag i Oslo, ved siden av ham ligger en ung kvinne han traff på bar kvelden i forveien. Han går ut for å kjøpe kaffe og regner med at hun går sin vei mens han er borte. Da han kommer tilbake, er leiligheten hans sprengt i filler. Terrorgjerningen er begått av den unge Aldin i etasjen under -  Aldin med den varme kroppen, den myke huden og de sinte øynene.Bos plutselige hjemløshet setter i gang en voldsom tankestrøm i ham. Det handler om mennesker, om den avstanden som alltid finnes mellom oss. Om hvor lite vi kan vite om hverandre. Om skam og skriving. Og over det hele en stemning av Oslo i november, av en følelse av at det viktigste er forbi, eller kanskje aldri fantes, av undergang og et bittelite håp.Dette sier anmelderne:

 «spennende og velskrevet (...) Ferrer har i alle fall skrevet en høyst leseverdig roman med en aktuell dagsorden.»
Stein Roll, Adresseavisen
«...en klok roman som synliggjør hvordan en god bror og elsker plutselig kan forvandles til en terrorist.»
Erle Marie Sørheim, Dagbladet«Marlen Ferrer har, i sin andre roman, skapt et knippe karakterer som er så tydelige og komplekse i sin troverdighet at jeg tar meg i å tenke, underveis i lesningen, at dette er nødt til å være modellert etter virkelige personer, basert på i hvert fall delvis sanne hendelser. Og mot slutten er det faktisk som om forfatteren ser at denne tanken vil komme hos leseren, for hun imøtekommer en slik lesning ved å både halvveis bekrefte den samtidig som hun understreker at den er tvers gjennom fiksjonalisert. Dette er snedig og smart gjort, og er med på å løfte en allerede meget god roman ytterligere ett hakk. Er den basert på noe sant? Det får vi sikkert aldri vite, og det er strengt tatt overhodet ikke viktig. Men at den føles ekte og sann mens man leser, det er et kvalitetstegn ved denne romanen. [...] Krater er en roman som fortjener å nå ut til riktig mange lesere.» Ola Jostein Jørgensen, Littkritikk.no
"Marlen Ferrer skriver et lettflytende og nøkternt språk og her er avsnitt med brodd mot kunstnermiljøer og det akademiske liv. Ambisjoner avkles og selvhøytidelighet stilles ut. Mye å glede seg over når Ferrer skriver løs om Oslos ytre og indre liv. Forfatteren har et skarpt øye for relasjoner, for miljøer og karakterer."
Turid Larsen, Dagsavisen