Kjære bror

Kva var det eigentleg som skjedde då Arne vart borte på tjueårsdagen? Kva var det faren eigentleg meinte med det han sa til sonen? Kvifor kom Arne aldri heim igjen fra arbeidet på fabrikken? Kva var det som rørte seg i storebroren den natta alt gjekk galt?
Desse spørsmalå har følgd veslebroren, Svein, gjennom heile vaksenlivet. Med den vaksne mannens
livserfaring prøver han, enda ein gong, å gå igjennom det som hende den gongen for så lenge sidan da han, bratt, ikkje lenger var ein veslebror.

Lars Ove Seljestads nye roman Kjære bror er ei klok fortelling om det sårbare livet, men aller mest er dette ei vakker skildring av kjærleiken og samhaldet mellom to brør som veks opp saman i ein liten by på den vestnorske regnkysten.
Forfattaren har ei sterk forteljing å by på, med eit grunnleggjande spørsmål om kor farleg dei små nyansane i språket vårt er. Det er ei vakker bok, mørk og sterk, om kjærleik mellom brør.
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen (terningkast 5)

'Kjære bror' er på samme tid brutal og vakker. Skildringen av lillebrors betingelsesløse kjærlighet til storebror vil bli stående i litteraturen. (...) 'Kjære bror' flyter rundt fjorden, fonna, fabrikken, familie, farsfigur, fravær - og forsoning. Det handler om virkelige fotspor. Spor som ikke viskes ut.
Mette Bleken, Hardanger Folkeblad

Grepet å gi teksten brevs form er rett og slett umåtelig godt. På den måten gir jeg-fortelleren sin døde bror et liv. Med fortellingen om deres felles barndom og oppvekst formuleres brorens korte livshistorie. Og allerede på de første sidene etableres et rent «hva skjedde» - spenningsmoment. Langsomt sirkler fortelleren seg inn mot det vanskelige, det uutholdelige.
Astrid Fosvold, Vårt Land

I tradisjonell og trygg psykologisk-realistisk form skildrar Seljestad i munnlege, lettflytande, gjerne lange periodar, veslebrorens rekonstruksjon av barndommen og oppveksten deira. Han gjer det innforlevd og vakkert.
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad

Seljestad kombinerer litterær kvalitet med klarsynt samfunnsengasjement.
Dag Eivind Undheim Larsen, Klassekampen