Karmøys historie

Tida fra 1900 til 1950 var preget av store samfunnsendringer og mye dramatikk. Århundrets to første tiår stod i framtidsoptimismens tegn. En rekke nye teknologiske landevinninger kom i bruk, som bilen, telefonen og elektrisiteten. Fiskeflåten ble motorisert, og karmøybuene introduserte snurpenota i sildefisket ved Island. Mange gründere startet virksomheter. Oppgangstidene nådde klimaks under første verdenskrig, da pengene fløt som aldri før. Så kom nedturen fra høsten 1920. Karmøys syv kommuner slet med stor lånegjeld etter kraftutbygging. Høyesterett dømte i 1927 Stangaland herred, som den første kommune i norsk historie, til konkursbehandling. Arbeidsledighet og sosial nød preget åra fra 1920 til 1935. Å be om hjelp hos fattigvesenet satt langt inne hos mange. Men samtidig blomstret organisasjonsarbeid og kulturaktiviteter. Det fantes et imponerende antall foreninger av ulikt slag. Innenfor helse- og skolevesen var det også framskritt. Fra midten av 1930-åra begynte økonomien å bedre seg. Karmøy-utstillingen i 1936 viste hva næringslivet kunne by på. I de følgende åra økte krigsfrykten. Kort tid etter 9. april 1940 hadde tyskerne et tungt nærvær i Karmøy. Boka inneholder kapitler om invasjonen, tyskernes forsvarsanlegg og fangeleirer, kommunene under NS-styret, krigshendelser, hverdagsliv i krigsåra, uteseilerne, sivil og militær motstand og fredsfeiringa sommeren 1945. I de fem første etterkrigsåra vendte samfunnet gradvis tilbake til normalen. Nå stod mange viktige saker i kø, først og fremst regulering av kommunegrenser og bro over Karmsundet.