Hvor burde jeg da være?

Hvor hører vi hjemme? Hvilke fellesskap er vi en del av? Hvilke fellesskapsformer utfordres, og hvilke nye oppstår i vår tid? Forfatteren diskuterer disse spørsmålene med utgangspunkt i nyere skjønnlitterære tekster og perspektiver fra både litteraturvitenskap og kulturstudier.

Vi er borgere av to riker, kosmos og polis, verden og vårt lokale hjemsted. Denne forestillingen om et dobbelt borgerskap kan føres helt tilbake til antikkens tenkning, men har fått ny aktualitet i globaliseringens tid. I moderne teorier om kosmopolitisme vektlegges et tett skjebnefellesskap mellom det globale og det lokale, mens det nasjonale fellesskapet støter på nye utfordringer og må forhandles på nytt. Hvor hører vi hjemme? Hvilke fellesskap er vi en del av? Hvilke fellesskapsformer utfordres, og hvilke nye oppstår i vår tid? Dette er noen av de spørsmål som reises i denne boken. Utgangspunktet er nyere skjønnlitterære tekster og det bildet moderne forfattere skaper og problematiserer når det gjelder fellesskapsformer og tilhørighet i dagens verden.

Milan Kundera lanserte begrepet «romaner som tenker», og de tekstene Per Thomas Andersen her analyserer, er tekster som tenker - og han bruker dem til å tenke med. Lesemåtene i denne boken er i slekt med både litteraturvitenskapens nærlesningsteknikker og kulturstudienes samfunnsanalyser. Boken drøfter romaner av Dag Solstad og Don DeLillo, Milan Kundera og Jan Kjærstad, Katrine Marie Guldager og Geoff Ryhman, Knut Hamsun, André Brink, Pearl Abraham og Jens Christian Grøndahl.

Per Thomas Andersens bok er en vekker - og den kommer som bestilt i en forvirret norsk kulturkamp.
Tom Egil Hverven, Klassekampen