Formål ekteskap

Formål ekteskap er givende lesning helt til siste side og en slutt som i høy grad er så vel Jane Austen som Jeffrey Eugenides verdig

Leif Ekle, NRK P2
Brown University, 1982. Madeleine Hanna, pliktoppfyllende engelskstudent og uforbederlig romantiker, skriver hovedfagsoppgave om Jane Austen og George Eliot – forfatterne av romankunstens store giftermålsintriger. Mens Madeleine studerer menneskehjertets tidløse motivasjoner blander det virkelige livet seg inn i form av to høyst forskjellige menn.

Leonard Bankhead er en briljant vitenskapsmann og karismatisk enstøing som Madeleine dras mot med en intensitet hun synes ute av stand til å kjempe imot. I mellomtiden er hennes gamle venn Mitchell Grammaticus, en teologistudent på jakt etter en eller annen form for sannhet i livet, i det minste helt sikker på en ting – at han og Madeleine er skjebnebestemt for hverandre.
Men etter hvert som alle tre forlater universitetet blir de nødt til å finne ut hvordan de vil at deres egen giftermålsintrige skal ende.
Formål ekteskap har en intellektuell letthet over seg og blir svært leseverdig. A good read, som det heter på engelsk.

Vidar Kvalshaug, Aftenposten
Her er intelligente resonnement, stor menneskekunnskap og flotte observasjonar, og omsetjinga er slik at ein skulle tru boka var dikta på norsk (...) Replikkane i boka er også truverdige, og personane interesserer lesaren, som var dei levande og like i nærleiken

Odd W. Surén, Dag og Tid
(...) en bok jeg vendte tilbake til så snart jeg hadde anledning, og som jeg leste med glede.

Kåre Bulie, Dagens Næringsliv
“Hvis du noen gang har vært ung og tenkt at du visste hva du ville ha, hvis dine drømmer og ditt hjerte noen gang er blitt knust, så er dette boken for deg.”

The Times
Det er en på mange måter attraktiv roman. Tidvis morsom, godt skrevet og fint utporsjonert - tydelig preget av at Eugenides kun gir ut en bok i tiåret, og har tatt seg tid til å finpusse språk og fortelling.

Gerd Elin Stava Sandve , Dagsavisen
Språket er eit kapittel for seg. Det flyt lett og greitt, og det er neppe tilfeldig at det grunnleggande kan minne litt om til dømes søstrene Brontè og George Elliot. Synsvinkelen flytter seg frå den eine til den andre, forfattaren fortel ofte retrospektivt - og ikkje så sjeldan blir ei hending skildra først frå Madeleines synsstad, seinare frå ein annan person. Tidskoloritten greier forfattaren å formidle på ein framifrå måte.

Terning 5, Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen
”(...) fullstendig oppslukende. Så godt beskrevet – med vidd, nennsomhet og sjarm – at Eugenides ikke bare har økt innsatsen i gamet, han har flyttet på fiksjonens målstolper.”

Daily Mirror
En fantastisk, besettende forteller; han minner oss om at selv om kjærligheten ikke alltid seirer, følger den likevel sin egen, selvrådige kurs til siste slutt.”

Sunday Telegraph
Enormt leseverdig, morsom og dypfølt, med en umiddelbart besnærende fortellerstil som hopper uanstrengt fram og tilbake over årets begivenheter

Daily Telegraph