Dyr i Norges natur

Hvorfor gyter noen fisker millioner av egg, mens andre bare gyter noen ganske få? Og hvorfor gyter noen fisker store egg tidlig i gyteperioden og små egg på slutten?

Fiskene trenger mye energi for å gyte, og det er gode grunner til at de velger å produsere enten mange og små eller få og store egg. Et stort egg er mer kostbart å produsere enn et lite. Makrellen produserer nesten én million små egg, mens en ørret av samme størrelse bare vil produsere noen få tusen egg så store som hagl. Egentlig bør problemstillingen snus: Eggmengden og eggstørrelsen bestemmes av hvor mange yngel som overlever. Generelt vil små yngel klekkes fra små egg, og store yngel fra store egg. Store egg gir yngel som er bedre rustet til å overleve den vanskelige første fasen av livet. De vil lettere unnslippe noen av fiendene og finne et bredere spekter av byttedyr, slik at de vokser fortere. Derfor er det vanlig at fisk investerer i få store egg der forholdene for yngelen er vanskelig, og mange små egg der forholdene er bedre.

Hos laks kan eggstørrelsen hos gytefisken avspeile hvor mange år den har stått i elva, før den vandrer ut i havet som smolt. Eggene er minst hos fisk som bare har stått ett år i elva før den vandrer ut, mens fisk som har vært to år i elva har mellomstore egg, og fisk som har vært tre år i elva har de største eggene. Mye tyder på at laks som har vært lenge i elva før den ble smolt, har hatt dårlig forhold. For å kompensere for egne dårlige oppvekstvilkår produserer den større egg, slik at dens eget avkom skal ha større sjanser for å overleve.

Er ikke naturen fantastisk? I denne boken kan du lese mer om dette. Der kan du finne informasjon og fakta om alle de kjente fiskeartene i Norge, men også om de litt mindre kjente, som for eksempel øyepål, sypike, beryx og villsvinfisk.