Immateriell kulturarv på museum
Pocket
Nynorsk
By og bygd
- Format: Pocket
- Antall sider: 112
- Språk: Nynorsk
- Forlag/Utgiver: Museumsforlaget AS
- Nivå: Voksen
- Serienavn: By og bygd
- Serienummer: 47
- EAN: 9788283050486
- Kom i salg: 4. apr. 2018
- Utgivelsesår: 2018
- Bidragsyter: Moe, Anne Kristin (red) ; Planke, Terje (red) ; Walle, Thomas (red)
- Utgave nr.: 1
- Emnekategori: Kunst og kultur
340,-
By og bygd er Norsk Folkemuseums årbok. Siden den ble etablert i 1943, har målsettingen vært å utgi kulturhistoriske og museumsfaglige studier av høy faglig og vitenskapelig kvalitet. Samtidig skal det være rom for å presentere pågående forskning - såkalte småstykker - i en populærvitenskapelig form. By og bygd er et samlingssted for forskning i og om de kulturhistoriske museene i Norge.
Det er over ti år siden UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven ble ratifisert, og vern av den er blitt en del av museenes samfunnsoppdrag. I denne boka ser vi nærmere på hvordan dette oppdraget håndteres ved ulike norske museer. Vi møter danseformidling og folkemusikk i skjæringspunktet mellom tradisjonsutøvere, arkiver og publikum. Vi blir med på å gjenopplive en marginal kulturtradisjon og får vite hvordan vern av historiske hageplanter bidrar til biologisk mangfold. Har konvensjonen så ført til fornying, eller har den bidratt til å forsterke en praksis som alltid har ligget i kjernen av det museene har drevet med? Et fellestrekk ved alle bidragene er at de tydeliggjør museenes plassering i grenselandet av UNESCO-konvensjonens nedslagsfelt. Samtidig brukes konvensjonen som et argument for den praksisen museene fører.
Det er over ti år siden UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven ble ratifisert, og vern av den er blitt en del av museenes samfunnsoppdrag. I denne boka ser vi nærmere på hvordan dette oppdraget håndteres ved ulike norske museer. Vi møter danseformidling og folkemusikk i skjæringspunktet mellom tradisjonsutøvere, arkiver og publikum. Vi blir med på å gjenopplive en marginal kulturtradisjon og får vite hvordan vern av historiske hageplanter bidrar til biologisk mangfold. Har konvensjonen så ført til fornying, eller har den bidratt til å forsterke en praksis som alltid har ligget i kjernen av det museene har drevet med? Et fellestrekk ved alle bidragene er at de tydeliggjør museenes plassering i grenselandet av UNESCO-konvensjonens nedslagsfelt. Samtidig brukes konvensjonen som et argument for den praksisen museene fører.