Inkluderende arkitektur

Begrepet universell utforming er nå godt etablert innen arkitekturfaget. Men det er stadig behov for å diskutere og videreutvikle det i et arkitektonisk perspektiv. Hvordan kan vi bli bedre til å utvikle de gode inkluderende løsningene? Hvordan kan vi nyansere, forstå ulike brukerbehov og perspektiver, og oversette denne forståelsen til konkrete løsninger, slik at den arkitektoniske kvaliteten faktisk økes? Gjennom å tydelig formulere hva vi ønsker det fysiske skal støtte (intensjon) og hvilke konkrete løsninger som er mulige, mener vi at det kan bidra til mer bevisste beslutninger i designprosessen. Denne boken setter søkelyset på universell utforming som arkitektonisk begrep og metodisk tilnærming. Inkluderende arkitektur er et begrep som rommer flere brukere enn funksjonshemmede, og som samtidig har både en sosial, sanselig, funksjonell og verdimessig tilnærming til arkitekturen. Inkluderende arkitektur er et overordnet begrep, som sammen med begrepet universell utforming skal ivareta alle viktige aspekter i en faglig diskusjon. Boken består av tre deler som kan leses samlet eller uavhengig av hverandre: en teoridel, en eksempeldel og en del om brukersentrerte arbeidsmetoder. Boken kan brukes som inspirasjon, danne utgangspunkt for faglige drøftinger og som verktøy for å få økt kjennskap til ulike brukerbehov. Boken gir nyttig kunnskap for arkitektstudenter, arkitekter og andre som bestiller bygg eller deltar i prosjekteringsprosessen. Camilla Ryhl er utdannet arkitekt MAA og arbeider som seniorforsker ved Statens Byggeforskningsinstitut ved Aalborg Universitet i København. Hun har tidligere vært ansatt som professor i universell utforming ved Bergen Arkitekthøgskole. Ryhl har i sin forskning fokusert på kryssfeltet mellom sanselig funksjonsnedsettelse og arkitektur. Hun har spesialisert seg på universell design i utformingen av bygg. Spesielt betydningen av arkitekturens sanselige kvaliteter i forhold til opplevelse og deltakelse. Karin Høyland er utdannet sivilarkitekt MNAL og jobber som seniorforsker ved SINTEF Byggforsk og som førsteamanuensis ved Fakultet for arkitektur og design, NTNU. Høyland har gjennomført en rekke forskningsprosjekter der man studerer ulike brukeres erfaringer med bygg og steder. Hennes faglige interesser ligger i å bidra til at fysiske omgivelser kan brukes av flere, og bygger på kunnskap om bruk og opplevelser sett fra ulike perspektiver. Dette er innsikt som kan danne grunnlag for innovasjon og utvikling av nye løsninger.