Traumets betydning i norsk samtidslitteratur

Tre soldater kommer hjem fra Afghanistan svøpt i det norske flagget. Bilder av en mann i flammer. 22. juli. Traume. Sår. Det onde. Å si noe om det kan synes umulig, men likevel må det skje: «Å skape tekst blir et utilstrekkelig svar på ambivalensen mellom viten og glemsel, mellom begjær og tap, og mellom forståelse og fortvilelse,» skriver Unni Langås i denne boka. Traumets betydning i norsk samtidslitteratur handler om litterære fortolkninger av traumatiske reaksjoner, enten basert på reelle kriser og katastrofer eller på oppdiktede hendelser. Hvordan blir traumets betydning som individuell eller kollektiv erfaring formulert og skapt av litteratur? Langås behandler et utvalg som gjenspeiler noe av bredden og kompleksiteten i norsk samtidslitteratur. Her er verk i ulike sjangre av Brit Bildøen, Eivind Hofstad Evjemo, Jon Fosse, Helga Flatland, Nikolaj Frobenius, Johan Harstad, Paal-Helge Haugen, Gaute Heivoll, Eirik Ingebrigtsen, Karl Ove Knausgård, Øyvind Rimbereid og Øyvind Vågnes. Et viktig anliggende med boka er å gi leseren teoretiske perspektiver og analytiske grep for å lese denne litteraturen, som har både store formvariasjoner og fascinerende fellestrekk. Traume er et sentralt tema i internasjonal litteraturvitenskap, og boka er et også et bidrag til forskningen på feltet. Unni Langås er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder. Hun har tidligere vært norsk lektor ved Universitetet i Hamburg (1983-85) og redaktør og redaksjonssjef i Aschehoug forlag (1985-93). «En viktig og god bok om sårbehandling i språket.» - Tom Egil Hverven, Klassekampen Bokmagasinet