- Format: Pocket
- Antall sider: 159
- Språk: Bokmål
- Forlag/Utgiver: Cappelen Damm AS
- Nivå: Voksen
- Serienavn: Cappelens upopulære skrifter
- Serienummer: 70
- EAN: 9788202527204
- Kom i salg: 2. mai 2017
- Utgivelsesår: 2017
- Tittel på originalspråk: On violence
- Bidragsyter: Arendt, Hannah (for) ; Auestad, Lene (ove)
- Utgave nr.: 3
- Emnekategori: Litterære essay, Vold i samfunnet
299,-
I den gamle rekken av Cappelens upopulære skrifter (som utkom mellom 1948 og 1972) ble Hannah Arendts essay On Violence utgitt i 1971 med tittelen Vold i vår tid. Dette essayet er oversatt på nytt og har nå fått tittelen Om vold. I tillegg inneholder utgivelsen to korte essay av Arendt med samme tematikk: Om terror fra 1953 og Er Amerika et voldelig samfunn? fra 1968.
Det første og det siste essayet er skrevet med den amerikanske borgerrettsbevegelsen, Vietnamkrigen og studentopprøret som bakgrunn. Om terror er skrevet med Hitler og Stalins terrorregimer som bakgrunn.
Boka er oversatt av Lene Auestad og med forord av Helgard Mahrdt.
Hannah Arendt var en tysk-jødisk politisk tenker som flyktet fra Nazi-Tyskland til USA. Hennes generasjons politiske erfaring var preget av krig og revolusjon. Hun ville derfor utvikle en ny forståelse av politikk som ikke var bygget på vold, men på makt. Mens makt oppstår når mennesker handler sammen, kan vold brukes av enkeltindivider for å nå sine mål. Vold kan være rasjonelt, men aldri være legitimt. Volden kan tilintetgjøre makten, og i verste fall er det som står igjen et terrorvelde som tar sikte på å ødelegge alle mellommenneskelige relasjoner, både i den offentlige og i den private sfæren.
Det første og det siste essayet er skrevet med den amerikanske borgerrettsbevegelsen, Vietnamkrigen og studentopprøret som bakgrunn. Om terror er skrevet med Hitler og Stalins terrorregimer som bakgrunn.
Boka er oversatt av Lene Auestad og med forord av Helgard Mahrdt.
Hannah Arendt var en tysk-jødisk politisk tenker som flyktet fra Nazi-Tyskland til USA. Hennes generasjons politiske erfaring var preget av krig og revolusjon. Hun ville derfor utvikle en ny forståelse av politikk som ikke var bygget på vold, men på makt. Mens makt oppstår når mennesker handler sammen, kan vold brukes av enkeltindivider for å nå sine mål. Vold kan være rasjonelt, men aldri være legitimt. Volden kan tilintetgjøre makten, og i verste fall er det som står igjen et terrorvelde som tar sikte på å ødelegge alle mellommenneskelige relasjoner, både i den offentlige og i den private sfæren.