Kritisk situasjonsfilosofi

Selv om filosofi alltid har vært forbundet med å tenke over tilværelsen som helhet, med livsanskuelse og store synteser, har filosofien det siste århundre vært mindre opptatt av synteser enn analyser
Analytisk filosofi har vært en sterk bevegelse i kulturlivet, den har tatt opp enkeltspørsmål hver for seg, og særlig samlet seg om klargjøring av begreper, uten å tilstrebe noen helhetlig forståelse. To viktige unntak danner tenkningen til Ernst Cassirer (1874-1945) og Jean-Paul Sartre (1905-1980), som begge frembragte omfattende synteser.I denne bokens del I viser Dag Østerberg hvordan Cassirers og Sartres tenkning kan berike og beriktige hverandre, slik at det dannes en kritisk situasjonsfilosofi: En syntese hvor Sartres tenkning har sin gyldighet innen «kritiske» grenser, og hvor Cassirers symbolfilosofi utvides med Sartres innsikter i menneskelivets motsetninger og konflikter, dets «dialektikk».Med dette utgangspunkt gis det i del II et overblikk over en rekke vitenskaper, avgrenset fra hverandre ved hver sin logikk eller forståelsesform. Her er hovedvekten på Cassirers vitenskapsfilosofi.I del III er hovedvekten på Sartres situerende og dialektiske tenkning: Forståelsesformer som ble beskrevet abstrakt i del II, konkretiseres som deler av «det sosio-materielle handlingsfelt».Bokens tre deler utgjør en helhet, men hver del lar seg også forstå uavhengig av de andre to.Les anmeldelse fra Forskerforum her.Les anmeldelse fra Salongen her, -nettstedet for filosofi og idéhistorie.