Klassikervernet i norsk åndsrett

Klassikervernet er en populærbetegnelse på deler av åndsverkloven § 48. Avhandlingens hovedtema er hvilket ideelt vern et åndsverk har mot misbruk etter opphavsmannens død og vernetidens utløp. Kulturdepartementet er gjennom loven gitt kompetanse til å nedlegge forbud mot slikt misbruk hvis vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Det er opprettet et sakkyndig råd for åndsverker som bistår departementet i dette arbeidet.Boken er i første rekke en rettsdogmatisk drøftelse av åndsverkloven § 48, med særlig henblikk på hvordan forvaltningen i sin praksis har anvendt den såkalte klassikerparagrafen. Avhandlingen forsøker å besvare noen av de mange spørsmål som reiser seg i denne forbindelse. Spørsmål som reises, er blant annet:
Hvordan skal bestemmelsen tolkes?
Hva skal til for at forbud kan nedlegges?
Utnytter forvaltningen sin kompetanse til å stoppe misbruk?
Er det en sovende bestemmelse som bør vekkes til live, eller en bestemmelsen overflødig?
Hvordan kan bestemmelsen bedre fylle sin funksjon?
Avhandlingen omfatter også en drøftelse om forholdet til ytringsfriheten og en kort oversikt over de saker som er behandlet av det sakkyndige råd.