Faderen

Peder Bjørnson, far til Bjørnstjerne Bjørnson, var arving til en storgård ved Randsfjorden, men da faren plutseleg døde, måtte han selge gården for å dekke gjeld. Hans studerte til teologi i voksen alder og prøvde å legge bak seg den store krenkelsen som han mente han hadde vært utsatt for. Han var en av de strieste prester som har stått på en prekestol i Norge, men etter et liv i rettsfeider og bygdestrid, fant han omsider fred med seg selv og andre mennesker. Edvard Hoem følger Peder Bjørnson på hans livsreise, og bildet av et glemt stykke Norgeshistorie stiger fram: Det fattige utkantlandet som kjemper for å bli ein del av det moderne Europa.