Det store selvbedraget

PÅGRIPELSEN

Tidlig om morgenen den 15. juni 2011 ble jeg og min familie brutalt revet ut av
sengene våre i vårt hjem av Økokrim. Med ektefelle og mine nærmeste som vantro
tilskuere, ble jeg kommandert og nærmest dratt ut av huset av to velvoksne
karer til en ventende politibil, og kjørt ned til politihuset i Oslo for avhør. Jeg
ble deretter fengslet og kastet på glattcelle, hvor jeg ble holdt to dager lenger
enn torturparagrafen i Den Europeiske Menneskerettskonvensjon tillater, mens
påtalemyndigheten og dommeren løy om at det ikke ville skje.

BRUDD PÅ MENNESKERETTIGHETENE

Etter 14 dager i full isolasjon, satt Høyesterett endelig en stopper for galskapen,
og jeg ble sluppet fri. Fengslingen og isolasjonen ble erklært ulovlig. Livet for
meg og min familie har ikke vært «helt det samme» siden statens overgrep den
junidagen i 2011. De som har vært utsatt for tilsvarende opplevelser, vil forstå hva
jeg mener. Denne boken er inspirert av denne hendelsen.

VELFERDSSTATENS KOLLAPS

Du som leser dette
dine barn og barnebarn, er de som må gjøre opp regningen
for en økonomisk overbudspolitikk som for lengst har gått av hengslene, og
som truer med å gjøre oss alle til permanente gjeldsslaver. Det moderne sosialdemokratiet
er «velferds-guden» vi alle trodde på, men som er håpløst insolvent,
både moralsk, sosialt, rettslig og økonomisk. Den vestlige verden er på fallittens
rand, og Norge likner mer og mer på pasienten som venter på oppgjøret med sin
egen fordervede livsstil.

Hvordan havnet vi i dette nasjonale selvbedraget? Hvilke økonomiske, sosiale og
moralske implikasjoner vil det ha for oss og våre barn og barnebarn? Hvem har
skylden og hvordan kommer vi oss ut av det?

Spørsmålet spesielt dagens unge må stille seg, er om vi skal finne oss i at dagens
politikere fortsetter å utstede «dekningsløse sjekker» som fremtidige generasjoner
aldri vil kunne betale for.