Den sørgmodige bussjåføren fra Alster

Gunnar Barbarotti blir privatdetektiv på Gotland.
Gunnar Barbarotti og Eva Backman er begge politietterforskere i Kymlinge. De er også blitt et par. Etter en skyteepisode under en politiaksjon bestemmer Barbarotti og Backman seg for å ta permisjon et par måneder og får låne et hus på Gotland. De går turer i det flotte landskapet, drikker vin, spiser gode middager og leser bøker.Alt er fryd og gammen til de under en spasertur møter en mann på en rød sykkel. Mannen hilser kort før han sykler videre. Gunnar Barbarotti synes han kjenner ham igjen, syklisten ligner veldig på bussjåføren Albin Runge, som ble koblet til en politisak for mange år siden. Problemet med Runge er at han er antatt død etter å ha blitt kastet av Gotlandsfergen på åpent hav - men kroppen ble aldri funnet.
  «Som med alt annet hos den eksentriske krimforfatteren Nesser, har han også her en overraskende vri mot slutten. Så overraskende at det ikke engang er mulig å gjette seg til. Det er sjelden kost i krimlitteraturen.» Cathrine Krøger, Dagbladet
«Min påstand er at det er umulig å ikke like Håkan Nesser om du først liker krim.» «Som alltid ruller Nesser ut en historie som treffer deg på en måte nesten ingen annen gjør. Måten han fletter skildringen av menneskelige tragedier inn i den lune formidlingen, vitner om stor fortellerkunst.» Per-Magne Midjo, Trønder-Avisa
  «Få skriver mer lesverdige bøker enn Nesser når han er på sitt beste. Her er han svært nær det. Dette er et velkomment gjensyn med den elskverdige etterforsker Gunnar Barbarotti og hans kjæreste /kollega Eva Backman. Det er en tilbakelent lun menneskelighet over boka, der forfatteren for første gang har lagt hovedhandlingen til Gotland / Fårö, der han selv bor. På ferietur dit kjenner Barbarotti igjen Albin Ruge; en bussjåfør som var skyld i en stor ulykke mange år tidligere og senere forsvant, antatt drept og kastet ut fra Gotlandsfergen. Lever han altså likevel? Det stiller unektelig den gamle saken i et nytt lys. En intelligent, varm og spennende roman.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen