Vinterhvit

Vinterhvit er bok fire i Lipgloss-serien. av Louisa Øen.
En dag får Amalie tekstmelding fra Jacob, en hun har datet før. De blir enig om å treffes og det skal vise seg å bli et vendepunkt i Amalies liv. Det tårner seg også opp med intriger og uforutsette hendelser som setter Amalie og Sanna i fare.
«Florlette, nesten usynlige snøfnugg falt fra den mørke himmelen og smeltet i dét de traff bakken. Spede rester av snøhauger lå fremdeles som flenger og trevler av hvit tyll og blondekanter, lå som restene etter antrekket til en brud, lenge, lenge etter bryllupsnatten. Det ville fremdeles ligge spede, reduserte snøhauger langs sider av fortauene og i grøftene lenge. Hun trengte ikke å gå dra ned til byen før det begynte å bli sent, før stengetid nærmet seg ¿
¿ Amalie dreide om låsen og åpnet. Døren gikk opp med et knirk og der ute, mens tynne jentearmer i ullgensere lente seg ut, holdt døren vidåpen, neglelakken ytterst på fingrene glitret i halvmørket, de smale kroppene grøsset automatisk av den kalde trekken, krummet seg, krummet skuldrene og rett foran seg i stentrappen der ute i den kalde oppgangen, kunne de se en liten opptrekkbar soldatleke som beveget seg bortover et trappetrinn, surret mekanisk, selvsikker og stolt og lyden av den ble forsterket av ekkoet i oppgangen. Amalie sperret opp øynene ¿
¿ Snøen var så hvit og stoffelig når den var ny; den var som kokos, som melis og sukker, før den etterhvert ble tilvingenting, til vann, til vanndråper. I likhet med hvordan den på de mildere vinterdagene allerede langt oppe i luften ble til regn. Og etterpå, når det ble kaldere igjen, frøs det til is og glaserte alt. Uansett var det sånn at alt minnet henne om ham, om Chris ¿»