Knivtid

Men hva hvis det er motsatt? sa jeg. Hvordan motsatt, sa August. At du ikke forstår, sa jeg. At du helt mangler innsikt. At ingen spørsmål vokser i deg, og at alt i stedet bare føles - helt greit, egentlig. Kan du skrive en fortelling av det òg? August så på meg. Jeg kan ikke det, sa han. Men måten du spør på, gir meg en følelse av at kanskje du kan. Ja, sa jeg. Jeg har faktisk tenkt på en sånn fortelling. Den handler om noen som går på kafé. Og så, fordi det skjer en slags misforståelse, får de seg et gratis ostesmørbrød. August nikket langsomt. Han smilte ikke. Og så er det ostesmørbrødet bare kjempegodt, sa jeg. Og etterpå går de hjem til seg selv og sitter litt. August var stille i et par øyeblikk, og så sa han: Litteratur kan være så mye. Det var det jeg tenkte først, sa jeg. Men så ble jeg plutselig usikker.

En mann tar med seg noen venner ned i en labyrint han har bygget i kjelleren. En kvinne som har blitt orakel reiser fra bygård til bygård for å svare på spørsmål fra de som bor der. En kvinne sykler ut av byen om natten for å være sammen med en grop. En gutt hjelper et løgnaktig esel med å rømme. En mann med veldig mye dårlig samvittighet betaler noen for å gi ham juling.

Knivtid består av 50 korte fortellinger. De fleste handler om å fortelle fortellinger, om fortellingene som blir fortalt og om de som forteller dem. Det starter ofte enkelt og tilforlatelig, for etter hvert å ende i ville og noen ganger hallusinatoriske reiser ned i tilværelsens mørke hjørner og avlukker.