Eurydike Anal

Jeg kan ikke ha sett på munnen da hun sa det, kanskje jeg så på øynene hennes, eller på nesen, eller på kinnene, øyenbrynene, pannen, ja, kanskje jeg så på denne furen fra neseroten opp til pannen med de smale, horisontale linjene som buklet seg hver gang hun beveget øyenbrynene, eller kanskje jeg så på kjevene, kanskje jeg så på håret hennes, og fordi synet på denne måten var opptatt, erobret det hele sanseregisteret og lot ikke hørselen slippe til. En mann sitter i en bar og prøver innstendig å komme på et navn som hele tiden unndrar seg. Han forsøker å gjenkalle møtet med en kvinne som delvis er forsvunnet fra hukommelsen, og hvis navn blander seg med navnene fra en bok han leser. Han kan ha snakket med henne nylig, men det kan også ha gått lang tid siden de møttes. Det utspørrende og granskende blikket forflytter seg fra baren via en flykabin og et operasjonsbord, til en leilighet han sannsynligvis aldri har vært i. I en detaljert og flytende prosa med sterkt assosiativt driv, utforsker Vibeke Tandberg de uklare grensene mellom minne og glemsel, og mellom egen og andres hukommelse. Eurydike Anal er en egenartet og gåtefull roman, hvor trusselen kommer fra det glemte som plutselig flammer opp, for igjen å dø hen.