Du skal være tro

Arnstein driver våronn på Haugerud gård. Han er alene og savner ungene sine sånn at det verker i brystet. Han tenker på den morgenen for noen måneder tilbake, da Ellen pakket sakene deres i hui og hast og reiste. På det hun sa. Det hun visste om ham, som hun ikke kunne leve med. Rutinene i hverdagen, kyrne som skal stelles og melkes, jorda som skal gjøres klar for en ny vekstsesong, og morens evinnelige mas om at han må spise, er det som holder ham sammen. Inni ham er minnene og uroen så sterk at han knapt kan sove.
Jan P. Solberg har skrevet en berørende og følsom roman om det å finne den store kjærligheten og å skusle den vekk, om hvor vanskelig det kan være å komme ut av skapet i en tid da alle dører står åpne. Du skal være tro er en roman om motet til å leve og til å akseptere seg selv. Samtidig er det en varm og sanselig skildring av livet som melkebonde. Kjærligheten til arbeidet med dyra og jorda går som en rød tråd gjennom handlingen, og gir trøst og styrke til Arnstein når han står i en livskrise.