Alvedans

Det går mot vår, og Selja ser frem mot fødselen. Samtidig føler hun en uro siden det blir stadig mer tydelig at mor Una skjuler noe for henne.




- Det er best du går og legger deg, Selja, sa moren varmt. - Du trenger all hvile du kan få, før det nye, lille livet kommer til verden. Jeg har ingen varsler ... Hun blunket og fikk igjen noe unnvikende i blikket.

- Men jeg tror du skal ta veldig godt vare på den svarte katten!






Det fortsetter å forsvinne ting fra gårder i bygda. Olai og Sverre bestemmer seg for å ta saken i egne hender ...