Elefantens reise

Året er 1551, og dom João den tredje, kongen av Portugal og Algarve, grunner på om gaven han ga sin hustrus fetter, erkehertug Maximilian, ved dennes giftemål fire år tidligere, var for ringe for hans herkomst og fortjeneste. Det er hans kone, dona Catarina av Østerrike, som kommer på at de kan gi ham elefanten Salomo, som de to årene de har eid den, ikke har gjort annet enn å ete og sove. Slik innledes elefantens strabasiøse reise fra Lisboa til Wien, sammen med kornaken Subhro og et følge av kavaleri og intendantur.

Elefanten vandrer ut i det ukjente og opplever like uforutsette ting som en Don Quijote, med like dårlige forutsetninger for å forstå hva den møter på sin vei. Dag etter dag, i regn og snø, i søle og støvføyke, i bitende kulde og skåldende hete, fortsetter den sin ferd mot et mål den ikke kjenner. På veien blir den sett av et mylder av mennesker som tolker det som skjer, slik at de til sammen skaper en reiseskildring eller en elefantbiografi som er like morsom som den er klok.