Dukkeføreren

Jakop er en einstøing ¿ sky og ensom. Han går i begravelser til mennesker han aldri har møtt for
å oppleve fellesskap med andre. Under minnesamværene må han dikte opp historier om sitt
eget forhold til avdøde, og her utfolder han seg som en stor forteller. I mangel av egen familie søker
Jakop en dypere tilhørighet i den indoeuropeiske språkfamilien. Interessen for ords opprinnelse
deler han med Pelle, som er hans eneste venn. Han er kvikkere og mer usjenert enn Jakop, på
et vis hans rake motsetning. Betent blir denne ulikheten ikke før de møter Agnes.