Barn av stormen 4

Det er som om et usynlig nett snører seg sammen om Agnete. Hun bestemmer ikke lenger over livet sitt. Og hun er redd for hva Edvard Falchenberg kan finne på å gjøre, for nå har hun forstått hvor langt han er i stand til å gå. De svarte fuglene som hjemsøker henne, blir som et illevarslende symbol over de skremmende tingene som skjer på øya, og over dunkle hemmeligheter og vanskelige valg.

Maren fremstår utad som sterk, fri og uavhengig, men Nathanael har et grep over henne som hun ikke klarer å riste av seg. Og innerst inne har hun et håp om at Nathanael vil ta til fornuft, selv om hun er klar over at han har lovet seg bort på annet hold. Likevel hindrer det henne ikke i å tenke forbudte tanker og drømme søte drømmer …



Barn av stormen tar deg med til Jomfruland mot slutten av 1700-tallet, der du kan følge losdatteren Agnetes hverdag i et vakkert, men værhardt landskap.

De store, sorte fuglene kom stupende mot dem, som om de gikk til angrep. Agnete måtte tviholde i tømmene for å hindre hesten i å løpe ut. Alt var hennes skyld. Hadde hun holdt seg borte fra Marcel, ville ikke dette ha skjedd. Da hadde ingen hatet ham nok til å ville drepe ham. Men hun hadde gitt seg over til følelsene, hadde tillatt seg å bade i varmen han utstrålte. Hennes svakhet hadde ført dem hit, til døden på pestkirkegården. Hun hadde villet ha dem begge to – helt til Johannes’ far gjorde alvor av truslene sine.