Å skrive seg fram og ha lesere som venter på teksten

Hvem skulle i dag ha interesse av å skue bakover til en tid da skriving handlet om å holde en blyant hardt mellom tommelfinger, pekefinger og langfinger, samtidig som vi beveger den med en skrapende lyd bortover et ark mens vi skriver med overkroppen lent litt forover og blikket vendt mot en bordplate? Eller av at skoleelever og studenter skrev ned sine observasjoner og for å tenke i en liten kinaprotokoll vi kalte logg?

Denne historien begynner i 1985, da en ny prosessorientert skrivepedagogikk nådde Norge, og strekker seg til 2015, da den norske skrivelæreren arbeider multimodalt, i alle fag og med en digital penn.